Skole

Fremtidens skole – Finland v. 2.0

Jeg har blogget om aktivitetsuka vi har ved Markaplassen skole. Aktivitetsuka har vært litt arena for å knytte til seg eksterne ressurser og se om en kan få til en annen type undervisning. Kall det gjerne en visjon om fremtidens skole. Vi skal se muligheter, få elever til å se hva som kreves av dem i et arbeidsliv når de er ferdige med sin utdanning. Får vi det til, eller bør vi endre kurs? Finland utvikler den nå en spennende modell nå, kan den være mer interessant enn timeinndelinger på grunnlag av fagstrukturer?

LOOK TO FINLAND

Aktivitetsuka er et flott innslag i en ellers timeinndelt skolehverdag. Personlig ser jeg mange begrensninger i å ha fag all den tid en ikke lykkes med å ha tverrfaglighet, tema- eller prosjektarbeid. Når en er ferdig med utdannelse, så vil man sjelden finne en lignende måte å jobbe på. Å si at skole forbereder en på et arbeidsliv vil nok være en vågal påstand og jeg har truffet mange som viser til at ungdomsskole eller videregående skole var alt annet enn utviklende med tanke på School in 10 yearsinteresse for å lære. Hvorfor opplever man at flinke elever etterhvert mister anledningen til å utvikle sine talenter? Er den norske skolen for dårlig til å tilpasse individuelt? Svaret på dette er sammensatt. Samfunnet endrer seg raskere enn skolen samtidig som skolen ofte må drive etter kenguruprinsippet på grunnlag av stadige reformer. Der man i Finland opplever stabilitet og autonomi, får man i Norge streik, læreplanendringer, detaljstyring og kritikk. Det siste som har skjedd i Finland har blitt fremhevet gjennom denne avisartikkelen http://www.independent.co.uk/news/world/europe/finland-schools-subjects-are-out-and-topics-are-in-as-country-reforms-its-education-system-10123911.html

“We really need a rethinking of education and a redesigning of our system, so it prepares our children for the future with the skills that are needed for today and tomorrow.” Marjo Kyllonen, utdanningsminister Helsinki

Det som skjer i Finland er resultatet av at de ser et samfunn som skolen ikke forbereder elevene på. En skulle ønske at skole i Norge ikke var gjenstand for statsråder som vil ha sitt navn på enda en ny oppskrift som til nå ikke har bidratt til annet enn kvalitetsforringelse og nedsnakking av læreryrket. Det er kun en ting som for tiden er sikkert i skolehverdagen og det er at det blir streik i neste lønnsforhandling fordi man lar et konsulentfirma (Hovedstyret i KS) gradvis pulverisere det politikere kaller verdens viktigste jobb i valgår. Skole som bedrift preges derfor av at man får lite tid til å etablere en god kultur for opplæring, til det er det for mye støy utenfra og pålegg om å teste istedet for å utvikle. Derfor fortsetter man med fag, bruker læreboka slavisk og ser lite etter muligheter til å endre en skole som desperat trenger en revitalisering av form og innhold. Vil vi bryte ut av mønsteret? Look to Finland…

FREMTIDENS LÆRING
Vi har Smartboard i skolen, men få lærere bruker det. Vi har datamaskiner i skolen, men det er for lite til at hver elev kan regne med mer enn 3-4 timer per uke. Vi har legoroboter, men de brukes kun 2 timer i uka av de de som har valgfaget Teknologi i praksis. Media vil gjerne skyte på skolen og si at problemet er lærere som mangler kompetanse og at skolene ikke satser nok. Det er en grei påstand, men vil man se årsaken til hvorfor lærere får et problem med IKT, kan man ta en tur innom en gjennomsnittlig skole og observere hvor enkelt det er å drive med opplæring. Manglende support, dårlig nettverkstruktur, må flytte dataskap mellom rom siden en ikke har et datarom. Høres det ut som jeg sutrer? Nei, jeg krever bare at vi skal kunne gi elevene en undervisning som gir dem muligheten til å beherske jobber der man stiller krav til digital ferdighet.

“Young people use quite advanced computers. In the past the banks had lots of  bank clerks totting up figures but now that has totally changed. We therefore have to make the changes in education that are necessary for industry and modern society.” Pasi Silander, byplanlegger Helsinki

Det som egentlig skremmer mest, er en klokketro på at alle problemer skal løses med flere lærere, istedenfor å se på hvordan teknologi som en naturlig del av et arbeidsliv, skal bli en ferdighet elever skal mestre etter endt skoleløp. Professor Arne Krokan har i den senere tid fått mye kritikk etter å ha stilt spørsmålstegn ved Regjeringens satsing med å tilsette flere lærere. Hovedbudskapet er at man satser på noe man ikke vet gir en effekt!? Rapporten som sier dette i klartekst finner du her: Sprikende funn i forskning på lærertetthet. Arne Krokan er i bresjen med å tilpasse læring til dagens samfunn og har blant annet laget en MOOC kalt SmartLæring. are-you-too-busy-to-innovate1Han ser på hvordan teknologi endrer samfunnet og foreslår da i blogg at man godt kunne brukt pengene på å kjøpe inn iPad til mange elever istedet. Her bryter da teknologifrykten inn for utrolig mange og debatten blir etterhvert sporet av til å handle om at Krokan hevder at all god læring skjer med teknologi/nettbrett. Penget til Krokan sies vel best der han avslutter blogginnlegget med:

“I stedet for å investere i forskning som kan føre til kunnskap om hvordan vi kan bedre læreprosesser radikalt, investerer regjeringen og KrF mer penger i det som ikke virker. Forstå det, den som kan!”

Det er ikke for å være arrogant eller belærende jeg skriver dette, men for det meste har debatter gjennom media en tendens til å bli forferdelig ensporede og det er mer viktig å angripe enn å lytte. Denne tendensen har Bjørn Bolstad blogget om her: Hvordan skape en positiv debatt om skolen?

Jeg hadde en god twitterdiskusjon med Marte Blikstad-Balas, Jean.Baptiste Huynh og Simen Spurkland der vi konkluderte med det man sier i denne rapporten fra London Knowledge Lab: What the research say – iPads in the Classroom.

“No technology has an impact on learning in its own right; rather, its impact depends upon how it is used”No technology has an impact on its own

DragonBox vil ikke ha noen læringseffekt eller overføringsverdi om man bare deler ut nettbrett og lar elever spille seg gjennom. Det ligger ferdige manualer som kan lastes ned med et par klikk og her står det veldig godt forklart hva som er tanken bak spillet og den ferdighet elevene jobber med, det være seg ligningsregler eller geometriske setninger. En snakker her om at DragonBox i seg selv ikke kan gjøre så mye for en forståelse av ligninger og geometri om læreren ikke har tilrettelagt for at elever skal se at boksen etterhvert blir en x. Hvorfor skal boksen stå alene? Jo, fordi den er x og når vi har funnet x, så er det verdien av den som står på den andre siden.

Vi må kunne forvente at dette skjønner de fleste som arbeider med teknologi/dingser/apper/datamaskiner/smartboard, men debatten offentlig koker ofte ned til at man bestrider at teknologi har en læringseffekt. Vel, før man deltar i hylekoret, lytt til hva andre sier, les litt forskning og ikke bidra med kvalitativ synsing basert på egne mikrostudier der funn ikke kan bestrides av noen. Still spørsmål om hvorfor Regjering, til tross for at man ikke har forskning som tilsier at flere lærere gir økt læringseffekt, bevilger hundretalls millioner til nettopp dette. Er dette kvalifiserte lærere? Det er et veldig viktig poeng siden forskning som finner at økt lærertetthet gir økt læringseffekt påpeker at lærer må være kvalifisert, gjerne dyktig. Hvilke andre alternativ kunne man vurdert?

Learning_Connected_Not_CompartmentalizedVi må endre skolen til å speile samfunnet, for det vi ser idag er gjerne at timeplaner med fag bidrar lite til å utvikle relasjonell kompetanse. Forskere skriver om at elever ikke ser sammenhenger. En oppskrift i Mat og Helse er ikke matematikk ifølge elever når en f.eks skal halvere. Elever ser ikke at det er matematikk man anvender når en regner på fysikklover. Perspektivtegning i kunst og håndverk er ikke matematikk. Lesestrategier er bare for norsk. Kontekstuell læring gir gjerne fattige erfaringer og det blir mer vanskelig å se viktige sammenhenger.  Hva skjer om man da har lite tverrfaglighet eller tema- og prosjektarbeid? Hva om man ikke besøker bedrifter eller utdanningsinstitusjoner høyere opp i læringsløypa? Da står man igjen med skolefagene som man blir ferdige med. Er det slik skole vi vil ha?

Leave a Reply