Uncategorized

Nedsnakking av læreryrket

Noen ganger kommer man over noe som er skrevet på Facebook som er så bra at en vil dele det med alle man kjenner og håper at de man kjenner deler videre. Isak Veierud Busch har skrevet dette innlegget på en facebookgruppe som heter Arbeidstidsforhandlingene. Her er det per idag 30 076 medlemmer og det hender ofte at det blir skrevet knakende gode innlegg. Etter ingress følger innlegget, som ifølge forfatter er skrevet uten å ha korrekturlest eller sjekket for feil. Likevel er dette så bra at eventuelle feil drukner i det viktige budskapet. Enjoy!

Hr ærede kunnskapsminister Torbjørn R. Isaksen.

Når du kom inn i regjeringen, var det mange av oss unge lærere som var positive. Endelig en som skjønner skolens rolle i det moderne samfunnet, tenkte vi. Endelig slipper vi en av de sedvanlige grå og trauste reforms-dinosaurene! Jeg er ingen høyremann, men likevel nikket jeg anerkjennende når det ble kjent at det var du som ble tildelt denne svært viktige ministerposten. Med tanke på at du hadde vokst opp med lærere i familien (akkurat som meg) måtte du jo ha en viss peiling på yrket. Du hadde vel selv sett hvor mye lærerne jobbet, og hvor mye denne jobbingen faktisk kostet. Og som tidligere lærervikar, hadde du jo også en viss førstehåndserfaring med det å stå i et klasserom.

Jeg har aldri tatt mer feil i mitt liv. Du startet med å love gull og grønne skoger, som alle før deg. Du snakket vakkert om karriereveier og de kloke hodene du skulle få inn i skolen. Alt i skolen skulle bli såre vel! Så kom budsjetter og realiteter også til deg. Jeg tror nok at engasjementet ditt er oppriktig, og jeg håper og tror du faktisk ønsker en bedre skole i Norge. Men jeg må si at jeg undrer meg litt over din svært mangelfulle kjennskap til profesjonsutøvelsen til en yrkesgruppe du har (og skal ha) så mange meninger om.

Det provoserer meg grenseløst at du implisitt i enhver uttalelse du kommer med, trekker frem hvor elendige lærere Norge har. Jeg har selv opplevd dårlige lærere, både som elev og kollega. Dette er heldigvis et mindretall. Ikke i et eneste tilfelle har dette skyldtes manglende fagkunnskap. Det har vært på grunn av dårlig relasjonskompetanse. Ærlig talt, hvor dyktig med tall må man være for å kunne evne å lære bort gangetabellen til en småskoleelev? Her er det faktisk din evne til overføring av kunnskap som er avgjørende! Jeg registrerer at Hr. Kunnskapsminister mener at klassestørrelse ikke har noen betydning for resultater. Vel, det er vel såpass enkel matematikk at selv en skarve adjunkt skal være i stand til å regne det ut. 20 elever delt på 45 minutter = 2,25 minutter per elev per time. 10 elever delt på 45 minutter = hele 4,5 minutter per elev per time. Ingen skal komme her og fortelle meg at en elev som får mindre oppfølging i hver time har bedre forutsetninger for læring enn den som har mindre. Til dette trenger man ikke rapporter og forskning (selv om dette også finnes), men sunt bondevett.

Din løsning på manglende resultater i relativt intetsigende undersøkelser (PISA) er å heve karakterkravene i matematikk for lærerstudenter. Hva i himmelens navn skal dette tjene til? Enda færre lærere? Om dette er målet, har du sannelig triumfert. Hvordan er det mulig å være så naiv at man tror at de eminente realfagselevene vil søke seg til lærerutdanningen utelukkende på grunn av at det blir vanskeligere å komme inn? Det er bare et forsvinnende mindretall som er så idealistiske at de velger en årslønn på 400.000 fremfor 700.000, og en jobb der de i tillegg kommer til å tilbringe adskillig flere timer i løpet av et år enn i de fleste andre yrker. Og ikke kom med «lange sommerferier». Det stemmer ikke.

Forventningene til læreyrket er i stadig utvikling. Stadig mer rapportering, stadig flere kritiske foreldre (noe som isolert sett er positivt), større klasser, og stadig mindre tid sammen med hver enkelt elev. Vi ser at norsk skole sakker akterut, men ingen gidder å ta grep. Lærerne har i årevis bønnfalt politikere om å innse alvoret, men ingenting har blitt gjort (bortsett fra at man behørig har plassert skylden på lærerne, såklart).

Det første du og andre politikere er nødt til å gjøre, er å slutte å snakke ned yrket. Dere er urovekkende konsekvente, når dere skal finne løsningene på utfordringer i norsk skole. Dere påstår at dere vil gi læreryrket respekten tilbake – vel , da er det kanskje naturlig å starte med å vise respekt for yrket selv?

Mvh
Isak Veierud Busch

Categories: Uncategorized

Leave a Reply