Arbeidsmiljø

Få slutt på streiken NÅ!

En opplever at folk får mer innsikt i grunnlaget for lærerstreiken. Sakte men sikkert avsløres de grep som er gjort for at sentralstyret i KS har et mandat som et fåtall folkevalgte har gitt dem. 

Ved markering i Trondheim torsdag 28.08 der formålet var å komme i snakk med politikere, kom det en veldig klar appell fra Ronny Kjelsberg (Rødt). Han fortalte om en propaganda inn mot de folkevalgte, der man hadde et ensidig fokus på en rapport som etter sigende skulle gi grunnlaget for at det forskningsmessig var belegg for en naturlig endring av arbeidstidsavtalen.

Ronny Kjelsberg har omtalt propaganda inn mot folkevalgte i sin blogg her: http://venstresida.net/?q=node/3637

For den som vil lese gjennom 2-3 blogginnlegg, samt hans diskusjon med KS er det verdt litt ekstra tid. Det som kommer frem er en veldig arrogant og lemfeldig omgang med “fakta”. Mye av det sentralstyret i KS forfekter som forskning er et simpelt forsøk på å selge inn det som KS selv har godkjent. Det er selve definisjonen på propaganda :”En ensidig fremstilling av informasjon for at mennesker skal ta stilling til en sak på en bestemt måte.”.

Det hadde vært bekymringer i KS lokalt før dette og man anmodet om å ikke røre arbeidstidsbestemmelser. En uttalelse 26.08 presiserte at en måtte oppta forhandlingene. I dette ligger det selvsagt at arbeidstidsavtalen ikke skulle røres. Det er også verdt å merke seg at i alle tariffoppgjør har man søkt å fjerne så mye som mulig av ubunden tid (Også kalt leseplikt). Dette er en sentral del som gjør det mulig å følge opp elever i det som er lærernes hovedoppgave. Undervisning i skolen er den direkte kontakten med elever, men elevene har også arbeid som skal rettes, foreldre som skal kontaktes, undervisning som skal forberedes m.m. Når denne gradvis kuttes ned og er gjenstand for hver eneste forhandling, til tross for at lærere sier ifra om at dette er viktig for elevene, så blir dette ikke hørt. Dermed har alle forhandlinger etterhvert ført til en økende frustrasjon når man fjerner noe av det viktigste i lærerens virke, nemlig muligheten til å støtte elevens læringsprosess.

Et sentralstyre som er opptatt av å selge inn at den gode leder fører til en god skole er selvsagt noe som en kan skjønne. Ledere vil ha omfattende kunnskap om ledelsesteori, men mangler kanskje det som kan omtales som bransjeerfaring eller klasseledererfaring. Propaganda er solgt inn til folkevalgte og disse stemmer etter hvert for at sentralstyret i KS skal ha et mandat. Det er i slike situasjoner at vi trenger flere som Ronny Kjelsberg. Han sa klart ifra om det han oppfattet som propaganda og en ensidig framstilling av en viktig sak. Såkalt «forskning» er grunnlaget for at medlemmer selvfølgelig må stemme ja til forslaget fra sentralstyret. Når forskerne selv går til det steg å be KS om å lese deres rapport på nytt, så er det et kraftig signal. Normalt sett ganske ødeleggende når noen sier til deg at du ikke har lest rapporten godt nok?

Neida, KS kontrer med polemikk. Det velges et fokus på ordet tvang og man bryr seg ikke nevneverdig om at forskerne forteller KS at de har misforstått rapporten. Det vitner om en veldig tro på egne meningers fortreffelighet når en kan vri rundt til at forskerne må forklare at de bruker ordet tvang, når det sentrale var at det lokalt måtte være en enighet om slike avtaler.

Dette er da til KS, kall det gjerne et kurs i å snakke med ord som ikke skjuler hensikten bak det. Siden lærere ikke ønsker en endring i arbeidstidsavtalen, men har full forståelse for at en lokalt kan gjøre mye av det samme ut fra det som er rektors styringsrett, så ser man ikke behovet for en endring. Da blir det faktisk tvang KS, for mange rektorer og lærere ser dette som mulig innenfor den avtale man har. Det hadde kanskje som arbeidsgiver gitt mer virkning om man viste tillit og snakket med istedenfor til? Hadde man gjort det som er vanlig i slike tilfeller, så hadde man basert endringsprosesser med at arbeidstakere medvirker. Da kan arbeidsgiver bedre få innsikt i arbeidstakernes jobbhverdag og bedre legge til rette for kjerneoppgaver og skjerme for det som man kaller tidstyver. I stedet velger man å drive propaganda inn mot folkevalgte, behandle viktige saker lettvint og deretter gå til forhandlinger med et mandat basert på en selektiv oppfatning av hvordan skole skal drives?

Det er si slike tilfeller at yrkesgrupper med omfattende erfaring og utdanning opplever det som en mistillit når man ikke lytter til dem. Lærere vil ikke uttale seg om hvordan sykepleieren best kan gjøre jobben, det har man ikke utdanning eller erfaring til å gjøre. Velger man å støtte seg til f.eks leder i skolen, en rektor, vil man selvsagt ha bedre grunnlag. De få rektorer som stiller seg bak KS er i mindretall så det holder. De fleste rektorer er organisert i Utdanningsforbundet og det er disse KS nå hevder å jobbe for. Synd man ikke hører på dem da, når de sier at dette er noe en har gjort og fortsatt kan gjøre. Det er mange lokale variasjoner og det var hele poenget med at også lærere skulle ha fleksibel arbeidstid. Slik det ser ut nå, er det behovet for kontroll som er essensen i grunnlaget for at KS ikke kan legge arbeidstidsendringer bort. Det går prestisje i det og kanskje trenger man nå at politikere følger opp sine støtteuttalelser med å starte en styrking av læreryrket gjennom å endre fokus. Dette innebærer at noen må ta på seg jobben med å være syndebukk og det er vanskelig å se for seg at noen i sentralstyret i KS er villige til dette. Gunn Imsen sa det veldig treffende i sin kronikk i Klassekampen 27.08.

«Fra KS-hold har det vært hevdet at de vil snu hver stein for å finne en løsning på lærerstreiken. Det holder ikke. Det må flyttes fjell. Det er det bare Stortinget som kan gjøre.»

Spørsmålet er om noen vil vise en slik handlekraft før en opplever at tillitskrisen blir ytterligere forverret.

Categories: Arbeidsmiljø, KS, Skole, Streik

Leave a Reply