Uncategorized

Spill som verktøy i undervisning

Dette er en kopi av mitt innlegg på bloggen til Bernt Erik Sandnes. Jeg svarer litt på hans innlegg om at kunnskapsministeren sover i timen angående data i skolen. Jeg svarer mer generelt på hvordan spill kan være bra for en undervisning og om at det fortsatt er læreren som skal anvende et verktøy. Kunnskapsministeren begår den samme trykkfeil som politikere har gjort siden KS tok over ansvaret for skole. De ansvarliggjør ikke kommuner og lar dermed en nasjonal sak få en lokal tilpasning. Hvordan skal man da gjøre Norge til en foregangsnasjon innen IKT når kommuner kan bruke pengene på å f.eks dekke underskudd i budsjett?

Har lest innlegget med interesse og kan fortelle om hva jeg opplever som lærer. Den første og andre skolen jeg jobbet ved (Henholdsvis 2004-2006 og 2007-2008) hadde man et datarom. Dette datarommet var vanskelig å få bruke og man hadde selvfølgelig regler som gjorde det nesten umulig å få gjort noe annet enn regneark, dokumentarbeid og lett surfing. Mitt verste eksempel på hvordan opplæring kan slå feil, er da jeg fant en elev som jobbet med Excel. Ved siden av datamaskinen lå en kalkulator. Hva skulle eleven med kalkulatoren? Skulle selvsagt regne ut det som var skrevet inn i Excel. Dette var for meg et godt bevis på at mye av opplæring innen IKT skjer på feil grunnlag. Det sies at det er viktig, man har for lite ressurser, det er for lite kompetanse og dermed er det lett å fokusere på at data (og selvsagt spill) entydig er farlig for elevene. En skal ha så mye kontroll og idag har det vel sjelden vært enklere å ha kontroll, likevel er det frykten som hindrer utvikling.
I Sverige har en skole startet med Minecraft som fag. Her i Norge har flere skoler begynt å få opp øynene for at spill kan bidra til læring. Det viktigste arbeidet en lærer MÅ gjøre, er å se på hvordan et spill kan være med på å dekke et kompetansemål. Til eksempel så har WEWantToKnow sluppet et et nytt spill i sin DragonBox serie. Fokus er å lære geometri og de har hentet mye fra blant annet Euclids elementer. Jeg kjøpte spillet, fant etterhvert ut hvordan de hadde lagt opp dette og så umiddelbart en stor verdi med tanke på å forberede elever til matematikkeksamen i 2015. Fokus i de siste eksamener har ofte omfattende geometrioppgaver, så dette burde være et nyttig tilskudd i undervisningen. Det viser seg at elever i Norge har dårlige geometrikunnskaper, så da burde vel et spill som øker deres arbeidsmengde være bra?
BildeAlgebra Challenge viste at elever som ikke gjorde store innsatsen ellers, jobbet iherdig med DragonBox 12+. Problemet er dessverre at mange ikke anerkjenner at dette kunne være av verdi. En gruppe forsket på en DragonBox vs Kikora studie og konkluderte med at Kikora var mye bedre enn DragonBox. Hvorfor? Fordi de påsto at DragonBox ikke hadde en overføringsverdi til matematikkfaget.

 

Jeg har brukt Dragon Box og Kikora. Kikora passer bedre til den standardiserte matematikklæreren som vil at en skal jobbe med oppgaver på tradisjonell måte. DragonBox stiller større krav til forberedelse og etterarbeid. Det er viktig at den som underviser skjønner at DragonBox gir et erfaringsgrunnlag, på samme måte som å bygge et hus i Minecraft gir et erfaringsgrunnlag til kunnskap om husbygging. It is not the real thing, but very close. Skulle ikke det være noe man da som lærer planlegger, så det man har gjort i DragonBox eller Minecraft etterhvert fører frem mot den virkelighet som er målet?
Det er sørgelig når man bruker frykt og behov for kontroll som forklaringsmekanismer. Utfordringen for enhver lærer er å se verdien i verktøy, det være seg spill, lærebok eller video.

Her er en link til en tøff infographic: How videogames are changing education 

Leave a Reply